Bønnetjenesten for Norge > Artikler > Vekkelse, hva er det?
Vekkelse, hva er det?

Vekkelse, hva er det?

Av Arne Borgersen
Ordet vekkelse er tømt for innhold. Rådende historieløshet har ført til at dette ordet mister sin aktualitet og berettigelse.

Latterliggjøring av vekkelser

Ordet vekkelse er i ferd med å tømmes for innhold. Vi trenger en oppgradering av hva dette ordet betyr dersom vi skal be om nettopp vekkelse.

 

DagenMagazinet har lørdag 3. Januar, i Velsignet Helg, en stor artikkel om mitt syn på visse mediers behandling av begrepet vekkelse. Jeg hadde vært takknemlig om Tor-Helge Gundersen hadde tatt seg bryet med å ringe meg, slik at det ikke hadde blitt skapt et inntrykk av at Anne Gustavsen og jeg står i en strid rundt dette temaet. Selv om jeg innledningsvis bruker et sitat fra KS og Lederskap, er det ikke disse bladene som er de verste når det gjelder mitt anliggende. Jeg skal ikke gå inn på hvilke medier jeg sikter til, men bare bekrefte mitt inntrykk av at ordet vekkelse er kommet i miskreditt. Det er flere enn meg som er klar over dette og beklager det.

Hovedinnvendingen mot å bruke ordet er at det passiviserer. De som ber om vekkelse, lever i dagdrømmerier om at Gud plutselig og uventet gjør noe ekstraordinært slik at man selv slipper å engasjere seg. Altså en form for ansvarsfraskrivelse og latskap. Motstykket til dette er å engasjere seg i menighetsarbeidet og i det private liv. Dette kan nok være tilfelle om vi går en generasjon til bake i tid, men i dag er det for det første ikke mange som ber om vekkelse, og de som ber om det vet hva det er. Jeg er også redd vi overfokuserer på ”vekkelse uten filter”, altså utglidningene som ofte følger vekkelser. Det kan skapes en usunn frykt som fører til at man tar avstand fra alt som ligger utenfor det vanlige og trygge.

Hva står så ordet vekkelse for? Hvor kommer det fra? Er det et relevant ord? I hvilken betydning brukes det? Det er ikke et uttrykk som brukes i Bibelen, og er heller ikke et lærebegrep og trenger derfor ikke å skape strid. Men det kan være nyttig å se litt nærmere på den virkeligheten dette ordet beskriver. Vi har begreper som ”Vekkelsen i Wales”, Pinsevekkelsen, Pensacola-vekkelsen osv. Hva refereres det til når man nevner disse navnene?

Vekkelsen i Wales startet med at Evan Roberts begynte å be: ”Gud, bøy menigheten og frels verden”.

Etter hvert begynte folk å strømme til lokalene for å være med å be. Det kunne danne seg køer av mennesker utenfor lokalene. De hadde tatt seg fri fra jobben, eller de brukte spisepausene til å søke sammen i Guds hus. Etter hvert resulterte dette i omvendelser i så stor skala at det ville vært umulig å oppnå noe slikt gjennom vanlig menighetsarbeid.

Går vi til nyere tid finner vi mye dokumentasjon på hva begrepet vekkelse innbærer ved å studere ”Transformasjon” videoene. Særlig Cali i Colombia fikk erfare dette på en gjennomgripende måte. Pastorene i byen hadde i lengre tid betalt en høy pris for å samles i bønn for byen. En av dem ble skutt på åpen gate. På det meste samlet de over 50 000 til bønn på byens største stadion og myndighetene lånte dem denne stadion gratis fordi de så resultatene av bønnene som ble bedt.

Vanligvis var det gjennomsnittlig 15 drap per dag, men de søndagene som de kristne brukte til å be, var det ingen drap. Dette ligger ikke mer enn ca ti år tilbake i tid.

Jeg tror ikke at det er nødvendig å ta flere eksempler. Vi kan bare slå fast at når man velger å bruke ordet vekkelse, er det for å beskrive noe ekstraordinært som har skjedd ved at Guds Ånd griper inn suverent som svar på bønn OG arbeid.

Jeg har selv lyttet til gamle som har fortalt om ting de selv har vært med på. At kinolokaler ble stående tomme, at mennesker kom i syndenød hjemme hos seg selv og ute på gata eller på jobben. Under vekkelsen på Hebridene fikk stedets politistasjon plutselig en natt besøk av en mengde mennesker som ville bekjenne sine synder. De skjønte ikke hva som skjedde med dem. De var bare

blitt bevisste at de hadde gjort synder de måtte bekjenne. Derfor oppsøkte de politiet. Heldigvis var det en av politibetjentene som forsto hva dette var og sendte bud på stedtes predikant. Han kom og fant en mengde mennesker i syndenød. Det ble bedt til frelse med mange den natten.

 

Syndenød, anger og bot har kjennetegnet vekkelse til alle tider. Dette er et sikkert kjennetegn. Bønn og forkynnelse som fører til at mennesker i store skarer ser sin synd og kommer til tro, er det vi kaller vekkelse. Dette kan vi selvsagt ikke ta avstand fra.

Problemet er nok at vi i vår tekniske hverdag er blitt så vant til at ting lar seg ordne raskt uten særlige anstrengelser, at vi ikke ser at den åndelige verden fungerer annerledes. Når resultatene av vårt arbeid uteblir, søker vi etter metoder og legger all vekt på hva VI skal gjøre og lite på hva GUD kan

Gjøre. Vi har kanskje også mistet den levende troen på at Gud kan gripe inn og gjøre de store tingene? Det er kanskje også ubehagelig å konfronteres med sin egen uvilje til å engasjere seg på det nivå som trenges for å se et gjennombrudd som kan kalles vekkelse?

 

Når vi snakker om hva vekkelse egentlig er, kan det være nyttig å se på de indre forholdene i menigheter som opplever besøkelsen fra Herren for å forstå det åndelige aspektet. Jeg lar dette sitatet fra bloggen til Bjørn Olav Hansen fortelle oss det.

Vekkelsen i Wales

En frukt av den walisiske vekkelsen var den mektige lovsangen. Men her fantes ingen lovsangsteam, ingen kor og ingen instrumenter. De store folkeskarene brast ut i spontan sang! Og sangen grep alle som kom på møtene. En av de mest brukte, var sangen: "Mist ikke blikket på Jesus". Den ble sunget over 200 ganger i forbindelse med ett eneste møte. Så er da også den walisiske vekkelsen blitt kalt for "den syngende vekkelsen". En fransk psykiater som reiste til Wales for å gjøre religiøs psykologiske undersøkelser, ble spesielt imponert av lovsangen. Han skrev: "Vekkelsessangen i og for seg er vakker, men når den blir sunget av hundretalls røster er det virkelig enormt. Man får inntrykk av noe som griper en helt og holdent, som trenger inn i ens innerste rom. Man får virkelig en erfaring av en religiøs følelse, som overstiger den utvendige virkeligheten. Det er som om bevisstheten, frigjort fra tid og rom, kom i kontakt med evigheten." Jeg har allerede nevnt at 100.000 mennesker ble frelst i forbindelse med denne vekkelsen. Etter fem år var fortsatt 80.000 av disse deltagende i menighetslivet. 20.000 hadde forlatt de offisielle kirkene. Det interessante er at disse ikke bare forsvant. Det er et faktum at svært mange av dem gikk inn i nye forsamlinger, enten hos pinsevennene eller i andre nye frie forsamlinger. Dermed kan det forsvares å si at hele 80 prosent av omvendelsene var virkelige og holdbare. Det er et veldig stort tall med hensyn til andre vekkelser. Vekkelen i Wales brøt fram i alle kristne sammenhenger. Både metodister, baptister og anglikanere opplevde vekkelse. Også den romersk-katolske kirken fikk oppleve vekkelsens ringvirkninger, i det flere fra Romerkirken ble berørt. Stridighetene kristne i mellom opphørte nesten i denne tiden. Pastorer fra ulike kirkesamfunn fant hverandre i lovsangen og tilbedelsen. Og vekkelsen i Wales berørte en hel verden. I India brøt det ut en vekkelse i 1905 i Pandita Ramabai. Det oppstod vekkelser i Tyskland, Afrika og New Zealand. Det samme skjedde i USA. I Norge ble både den kjente evangelisten Albert Lunde, og Kina-misjonæren Marie Monsen, sterkt berørt av vekkelsen i Wales. Og den hadde ikke minst en stor innflytelse på Thomas Ball Barratt.

 

Forberedelse

Historien viser og Guds ord lærer oss at forut for ethvert inngrep fra Gud foregår det en eller annen form for forberedelse. Bønn og innvielse er selve basisen. Dernest har radikal forkynnelse av Guds ord ofte vært en forløper. Vekkelsen i Wales var et resultat av begge deler. Først en enorm bønneinnsats som dro med seg så mye folk til bønnemøtene at folk sto i lange køer for å komme inn i lokalene under bønnemøtene.

Hos de store megamenighetene både i Europa og andre steder i verden, er bønn og klar forkynnelse av Guds ord nøkkelelementer i veksten. Dette gjelder enten det er hos Sunday Adelaia i Ukraina, hos David Yongi Sho i Seoul, eller i Hillsong Australia. Folk blir grepet av Gud og Åndens kraft virker sterkt på grunn av mye bønn og en klar overgivelse til Gud.

I Bibelen finner vi Johannes som ropte ut at han var en røst av en som ropte: ”Rydd vei for Herren, og gjør hans stier rette”. Det var forberedelsen til Jesu komme. I GT finner vi Moses som forberedte Israel på å gå ut av Egypt. Likeledes ser vi at Josva forberedte folket på å gå inn i landet da han sa: ”Hellige dere, for i morgen vil Herren gjøre underfulle ting blant dere.”

Gud selv vet når hans folk er rede til å ta i mot vekkelsen. Det er ikke opp til oss å gå med et slags fullkommenhetsmål for å se om vi er rede. Vårt ansvar er å se til at de riktige tingene blir gjort. Jo mer folket er forberedt og overgitt til Gud gjennom ordet, bønnen og til helliggjørelse ved Ånden, jo lenger vil vekkelsen vare og dypere vil den gå. Den vil også favne bredere og berøre hele byer og store samfunn. Man regner med at så mye som 500 byer og steder i verden har gjennomgått denne forvandlingen. Men dette har ikke bare kommet dalende ned helt plutselig. Den samme forberedelsen har funnet sted også på disse stedene. Gud handler fremdeles etter sine egne prinsipper og ikke etter våre. Han er heller ingen uberegnelig Gud, slik de fleste religioner fremstiller sine guder. Hvorfor ikke ta dette på alvor og justere våre liv og vår tjeneste for Gud etter det.

La oss ikke gi opp å be Gud om en himmelsendt vekkelse og samtidig gjøre oss klar for å ta i mot den.

Vi klarer ikke å snu den dramatiske utviklingen i samfunnet med menneskelige anstrengelser. La oss åpne opp for det GUD ønsker å gjøre, og ikke stoppe opp ved det VI mener er eneste farbare vei.

 

Arne Borgersen

Bønnetjenesten for Norge



Skrevet av: arne 2008-09-29 22:20:00
Skriv ut
Les relaterte artikkler: Artikler

Har du vært inne på benorge.com?

Det meste som skjer på nett, skjer på vår nye adresse www.benorge.com.

Reis et bønnealter

I hjem og menighet – I HVER BY I NORGE

Julehilsen fra Bønnetjenesten for Norge

«For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømme er lagt på hans skulder, og hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste.» Jesaja 9,6

"Komme ditt rike"

Bønner som bæres fram på "BØNNEALTERET" i ditt hjem, i din menighet og i din by...
Copyright © 2008 Oneweb. Alle rettigheter forbeholdes.
Designet av Rabbel Design  |  Utviklet av iProg

Siste nytt

GLOBAL BØNNEDAG 2016 – BØNN FOR DE FORFULGTE

GLOBAL BØNNEDAG 2016 – BØNN FOR DE FORFULGTE

«Husk på dem som er i fengsel, som om dere var fanger sammen med dem, likeså dem som blir mishandlet, for dere har jo selv et legeme!» Heb 13,3 (NB 88)

Dagens bibelord

Mitt ledeord

Mitt ledeord

Josva 21:45
"Ikke ett ord slo feil av alle de gode ord Herren hadde talt til Israels hus, det ble oppfylt alt sammen."

Vitnesbyrd

Jeg lever bare fordi Jesus lever!

Jeg lever bare fordi Jesus lever!

Dette er vitnesbyrdet mitt om hva Jesus har gjort i livet mitt. Jeg har gått fra å være fullstendig isolert fra denne verden, til å få livet i gave igjen av Jesus Kristus.

Error. Page cannot be displayed. Please contact your service provider for more details. (1)